Beste praksis for lønnsundersøkelser

Den danske fagforeningen IDA deler sine beste tips og triks med deg.

Lønn er ofte tabu blant kolleger, så hvor kan man skaffe informasjon om lønnsnivået til sine fagfeller?

Mange fagforeninger gjennomfører årlig en lønnsundersøkelse blant medlemmene sine, som medlemmene kan bruke som retningslinje i forhandlinger for å sikre at de blir rettferdig kompensert for sitt arbeid og sine ferdigheter.

Denne artikkelen handler om akkurat disse lønnsstatistikkene - hvordan kan de lages med best mulig kvalitet? Og hvordan kan man sikre seg en høy svarprosent? Dette gir vi deg svaret på her. 

Lønnsundersøkelser som en av de viktigste tjenestene

De fleste store fagforeninger i Norge gjennomfører lønnsundersøkelser for medlemmene sine, og for mange av fagforeningene er lønnsstatistikkene en av de mest populære og verdifulle tjenestene for medlemmene. 

Lønnsundersøkelser er nemlig et nøkkelverktøy som hjelper arbeidsgivere og ansatte med å forstå lønnstrender og sammenligne lønnsnivået på tvers av bransjer, regioner og stillingstitler. 

Danish Society of Engineers (IDA) er en dansk fagforening og interesseorganisasjon for høyt utdannede fagfolk med bakgrunn innen teknologi, vitenskap eller IT. IDA er et godt eksempel på hvordan lønnsundersøkelser kan tilby reell verdi for både organisasjoner og medlemmene deres. Med sin målrettede tilnærming har IDA klart å oppnå en svarprosent på opptil 45% i sine lønnsundersøkelser i SurveyXact. Dette tallet er betydelig høyere enn gjennomsnittet for andre lønnsundersøkelser og vitner om IDAs evne til å engasjere og motivere medlemmene sine til å delta aktivt i undersøkelsene. 

Sjefanalytiker Finn Tidemand fra IDA forklarer at lønnsstatistikken for medlemmene har vært en integrert del av IDAs arbeid i nesten 70 år. Lønnsstatistikken spiller en viktig rolle i arbeidet med å tiltrekke medlemmer til fagforeningen. 

"Lønnsstatistikken er en av medlemstjenestene som medlemmene våre setter størst pris på og rangerer høyest når de vurderer alle tjenestene vi som fagforening tilbyr"

Finn Tidemand

Sjefanalytiker , IDA


6 gode råd for å øke svarprosenten og forbedre kvaliteten på din lønnsundersøkelse

La oss nå se på noen av de sentrale strategiene og tiltakene som IDA har tatt i bruk for å forbedre svarprosenten og dermed heve kvaliteten på deres lønnsundersøkelser. 

menu_illustrations_contact

1) Nøkkelen til en god svarprosent er forberedelse

Du kan ikke bare sende en e-post med en lenke til spørreundersøkelsen din og forvente at folk vil svare. Faktisk er nøkkelen til en høy svarprosent å ta initiativ flere uker før undersøkelsen starter og aktivt vekke deltakernes interesse for lønnsstatistikken over en periode. 

Konkret har IDA tatt i bruk en informasjonskampanje som en del av deres strategi. For IDA er klargjøringen av deltakerne essensiell for å skape interesse og engasjement blant medlemmene deres. 

Gjennom en rekke nyhetsbrev og artikler på nettsiden deres, samt i medlemsbladet "Ingeniøren," formidler IDA budskapet om den kommende lønnsundersøkelsen og lønnsstatistikken generelt. Den proaktive kommunikasjonen skaper forventninger og motiverer medlemmene til å delta i undersøkelsen. 

Ifølge Finn Tidemand fra IDA har omtrent 70% av deltakerne som svarte på lønnsundersøkelsen året før, også svart igjen. Dette tyder på at deltakerne gjenkjenner og verdsetter undersøkelsen som en årlig begivenhet som er verdt å delta i. 

 

2) Mål undersøkelsene mot de riktige deltakerne

En sentral del av IDAs strategi er å sikre at medlemmenes informasjon er korrekt og oppdatert før spørreskjemaet sendes ut. 

Gjennom informasjonskampanjen oppfordrer de medlemmene til å oppdatere sine personlige opplysninger, som for eksempel arbeidssted og -type, før spørreskjemaet sendes ut. Dette gir IDA en fordel ved å ha relevante data på forhånd og muliggjør en mer presis og målrettet utsendelse av undersøkelsen. 

Ete eksempel på et grep IDA tar er å på forhånd tilpasse undersøkelser for privat- og offentlig ansatte, noe som resulterer i mer nøyaktige og målrettede resultater. Ved å sørge for at deltakerne fyller ut spørreskjemaene som er direkte relevante for deres ansettelsesforhold, øker IDA sjansene for høyere svarprosenter. 

Medlemmene ser formålet med undersøkelsen i forhold til sitt eget arbeid og er derfor mer tilbøyelige til å delta aktivt. 

3) Husk å sende påminnelser til deltakerne

I en hverdag fylt med e-poster, oppgaver og frister er det ikke uvanlig at en enkelt e-post om en lønnsundersøkelse raskt kan bli nedprioritert eller gå tapt. Derfor er det viktig å sende gjentatte påminnelser. 

IDA forstår utfordringen med å fange deltakernes oppmerksomhet i en travel hverdag, og sender derfor påminnelser både via e-post og SMS over en periode på en måned. Dette hjelper med å opprettholde deltakernes oppmerksomhet og skaper økt bevissthet om viktigheten av å delta i lønnsundersøkelsen. 

De gjentatte påminnelsene øker sjansen for at deltakerne reagerer og deltar i lønnsundersøkelsen, noe som til slutt resulterer i en høyere svarprosent og mer pålitelige data. 

vignetter_samlet_idea

Vil du forbedre deres lønnsundersøkelse?

La oss være din sparringspartner.

Vi har utarbeidet en sjekkliste som du kan bruke for å lage lønnsundersøkelser med SurveyXact, slik at du oppnår god datakvalitet og høy svarprosent.  

4) Del inn undersøkelsen i "need-to-know" og "nice-to-know"

Når IDA planlegger lønnsundersøkelsen, tilpasser de den i forhold til deltakernes tidsbegrensninger og preferanser. Av den grunn deler IDA lønnsundersøkelsen sin i to deler: "need-to-know" og "nice-to-know". 

I den obligatoriske "need-to-know"-delen blir deltakerne bedt om å besvare spørsmål om lønnen deres og ansettelsesvilkårene. Dette er den avgjørende informasjonen som IDA trenger å samle inn fra alle deltakerne for å kunne utarbeide de ulike lønnsstatistikproduktene de lager. Denne delen sikrer at selv deltakere med begrenset tid kan bidra med de viktige opplysningene. 

I "nice-to-know"-delen blir deltakerne bedt om å besvare ytterligere spørsmål, for eksempel deres holdning til hjemmearbeid eller andre emner. Dette gir deltakere som ønsker å investere mer tid muligheten til å gi dypere innsikt og perspektiver. 

Den differensierte tilnærmingen sikrer at både de med en travel hverdag og de som ønsker å engasjere seg mer, føler seg inkludert og tilfredsstilt av undersøkelsen. 

5) Bruk av myke valideringer i undersøkelsen

Når samler inn data til statistikk, er det nødvendig med god kvalitet og at det gjøres så få feil som mulig. For eksempel kan en feil oppstå dersom en deltakerne ved et uhell oppgir sin årslønn i stedet for månedslønn.

I slike tilfeller inkluderer IDA vennlige påminnelser og tydelige spørsmål i spørreskjemaet for å hjelpe deltakerne med å sikre nøyaktighet. En annen måte IDA styrker datakvaliteten på, er ved å vise besvarelser fra tidligere undersøkelser. Dette gir deltakerne muligheten til å sammenligne og validere sine egne svar samtidig som det minner dem om tidligere oppgitte opplysninger. 

 

6) Gi noe tilbake til deltakerne – som takk

Uten medlemmenes velvilje til å dele lønnsopplysningene sine, ville det ikke være noen lønnsstatistikk. Så for å vise sin takknemlighet overfor medlemmene som har besvart undersøkelsen, ønsker IDA å gi noe tilbake til de som har deltatt.

Etter at deltakerne har besvart spørreskjemaet, mottar de en e-post med en personlig lønnsanalyse. Lønnsanalysen gir dem innsikt i sitt nåværende lønnsnivå og plassering i forhold til andre innenfor deres bransje, stilling, ansiennitet, osv.

Ved å gi medlemmene direkte og nyttig informasjon om lønnen deres som en takk, styrker IDA forholdet mellom dem og medlemmene. Dette skaper en positiv syklus av deltakelse og samarbeid som gagner både medlemmene og IDA som helhet.

Per Mangaard Jørgensen

Kundeansvarlig, Medlemsorganisationer

Xact By Rambøll

M +45 51 61 78 82

pemj@ramboll.com

LinkedIn

 

 

 

portrait_circle_PEMJ
Relaterte innlegg