Interne og eksterne benchmarks

Sammenlign resultater på tvers av tid, avdelinger, bransjer og landegrenser.

Hvordan kom vi egentlig ut på undersøkelsen? Det er vanligvis det første spørsmålet som stilles når man får tilgang til resultater om medarbeidernes engasjement og trivsel.


Det er også ganske naturlig. 

Hensikten med trivselsmålinger er i første omgang å samle kunnskap om hvordan det går — hvor går det bra og hvor er det behov for forbedringer?

Benchmarks er et viktig verktøy her som muliggjør å:

  • måle intern fremgang og tilbakegang fra siste måling
  • holde resultatene opp mot resultater fra lignende organisasjoner i inn- og utland
  • fastslå forskjellen mellom et godt og et mindre godt resultat


Kort fortalt er benchmarks rett og slett en god målestokk for å vurdere hva som kan karakteriseres som et godt resultat.

For det er ikke alltid klart.

En score på 80/100 er veldig bra i noen tilfeller, mens mindre bra i andre.

Her er benchmarks et uunnværlig verktøy for å jobbe med etterforskningen i etterkant og ikke minst prioritere innsatsområder.

Benchmarks skaper innsikt
undersøkelsens resultater

Noen ganger kan det være vanskelig å vurdere hva som karakteriseres som et godt resultat, og hva som er et godt resultat kan også variere på tvers av spørsmålet og drivere i undersøkelsen.

Det er ofte generelt sett høyere skår på spørsmål der man skal vurdere seg selv eller egen innsats foran andre.

Et eksempel på dette er spørsmålet ”Jeg er villig til å yte ekstra innsats når det er nødvendig”.

Det er også en tendens til at noen drivere generelt ligger høyere eller lavere enn andre. For eksempel skårer spørsmålet om balanse vanligvis lavere enn de andre spørsmålene i undersøkelsen.

Kulturelle forskjeller på tvers av land og bransjer har også betydning for hvilke drivere som vanligvis skårer høyt og lavt.

vignetter_samlet_completed

Her er benchmarks derfor nyttige måltall som man kan vurdere sine resultater opp mot. Dette kan bidra til å nyansere resultatene og sette dem i perspektiv i forhold til tidligere resultater, organisasjonen som helhet og andre organisasjoner. For å gi et bilde av om ens resultat er godt eller dårlig bruker man to benchmarks i PeopleXact:

  • Rambøll benchmark (sammenligning for bransje og land)
  • Sammenligning for organisasjonen som helhet

I tillegg sammenlignes resultater alltid med resultatene fra forrige måling. I mange tilfeller kan utviklingen siden forrige måling være den viktigste benchmark. Det forteller om enheten beveger seg i riktig retning og lykkes med de målene som er satt.

Hvis man opplever fremgang, men likevel skårer lavere enn de andre benchmarks, kan det være en indikasjon på at enheten er på rett vei, men at det fortsatt finnes forbedringspunkter.

Rambøll benchmark sammenligner med bransje og land

Hva som kjennetegner et godt resultat på en engasjementsmåling, varierer på tvers av land og forskjellige bransjer. Derfor er Rambøll benchmark estimert på bakgrunn av det landet og den bransje som organisasjon arbeider i.

Rambøll benchmark gir derfor innsikt i hvor bra ditt resultat er sammenlignet med de generelle tendenser innenfor din bransje og ditt land. Dette indikerer om dere presterer på nivå, bedre eller lavere enn hva man kan forvente, basert på Rambølls analyser.

vignetter_samlet_succes_factors

Rambølls benchmark gir også en indikasjon på hvor man spesielt kan forbedre seg: Det er lettere at forbedre resultatene på en driver som ligger under eller veldig langt under det forventede nivået, sammenlignet med en driver som skårer høyt på Rambøll benchmark.

Eller som Søren Wæhrens, produktmanager og seniorkonsulent i PeopleXact, formulerer det:

”Det er lettere at forbedre resultaterne på en driver, som allerede ligger under eller meget under det forventede niveau sammenlignet med en driver, der scorer højt ift. Rambøll benchmark.”

Søren Wæhrens

Produktmanager og seniorkonsulent, PeopleXact


Rambøll benchmark gjør det mulig å sammenligne din organisasjon med et bredt spekter av bransjer samt landsgjennomsnittet generelt.

Vil du vite mer om benchmarks?

Ønsker du å høre mer om hvilke bransjer, er du alltid velkommen til å kontakte oss.

Du kan blant annet nå oss her:

Rambøll benchmark oppdateres årlig

Rambøll benchmark er beregnet på bakgrunn av data fra hundrevis av organisasjoner og mer enn 100 000 besvarelser på tvers av europeiske land. Rambøll benchmark oppdateres årlig og inneholder kun data fra de siste tre årene.

Når benchmark oppdateres kan det føre til at de benchmarktallene som ens resultater sammenlignes med endres litt. Det kan ha betydning for hvilke drivere som karakteriseres som over eller under Rambøll benchmark. Hvis man som organisasjon velger å bytte til en helt annen benchmark, kan det ha en større betydning.

Sammenligning med din organisasjon

Enheters resultater sammenlignes også med hele deres organisasjons samlede resultat. Dette forteller om driveren ligger på et høyere eller lavere nivå enn resten av organisasjonen. Dette kan bl.a. Indikere om en driver kun er en styrke eller innsatsområde for deres avdeling eller organisasjonen generelt.

Det gir også en forståelse for, hva der er en god prestasjon innenfor ens egen organisasjons kultur og hverdag. Men vær forsiktig med å overtolke en høy score sammenlignet med egen organisasjon, hvis resultatet fortsatt er lavt i forhold til Rambøll benchmark. Man kan f.eks. score relativt høyt på en driver sammenlignet med organisasjonen, hvis organisasjonen generelt gjør det dårlig.

Samtidig er den interne sammenligningen med på å kvalifisere innsatsområder. Hvis en driver f.eks. Skårer ”under” på både Rambøll benchmark og sammenligningen med egen organisasjon, er dette høyst sannsynlig en driver som man bør arbeide med.

Under finner du hjelp til hvordan Rambøll benchmark og sammenligning med egen organisasjon kan tolkes samlet.

vignetter_samlet_visual_data

Benchmark er et viktig verktøy, men skal aldri stå helt alene

Det er viktig å huske at benchmarking bidrar til å kvalifisere resultatene av undersøkelsen, men resultatene må alltid vurderes innenfor den sammenhengen de hører til.

Benchmarking er verdifulle indikatorer, men de kan aldri erstatte konstruktiv dialog med medarbeiderne om hvilke områder som skal prioriteres, og hvilke tiltak som er relevante å jobbe med.

For en avdeling kan innsatsområder fremstå viktig, mens de for andre kan fremstå alminnelige. For eksempel vil visse jobbtyper alltid skåre en lavere poengsum på spørsmål knyttet til innflytelse, dette fordi når arbeidsprosessene er særlig strukturerte og forhåndsbestemte preges de av liten grad av autonomi.

I slike tilfeller er det ofte best å se på utviklingen over tid og deretter vurdere om det har vært forbedringer i forhold til de planene som er lagt.

Generelt er det alltid viktig å vurdere benchmarking i lys av den sammenhengen de eksisterer i, og vurdere de opp mot formålet med undersøkelsen.

Andreas Barfoed-Høj

Business Psychologist (cand.psych)

Consultant

Xact By Rambøll

M +45 51 61 20 41

anbh@ramboll.com

LinkedIn

 

 

Erhvervpsykolog Andreas Barfoed Høj