Patrick Andersen
Skjær til beinet og spør bare om det du skal ha svar på. Før du begynner å utarbeide undersøkelsen, er det viktig å definere formålet med den så presist som mulig.
Når dette er på plass, er det mye lettere å se om hvert enkelt spørsmål i undersøkelsen faktisk bidrar til formålet. Hvis det er flere formål med undersøkelsen, er det ofte bedre å dele den opp og lage to eller flere undersøkelser og sende dem ut med et visst mellomrom. Korte og presise undersøkelser får høyere svarprosent enn lange og brede undersøkelser.
Tenk at du selv er respondent: Ville ikke du også oppleve det som mer overkommelig å svare på noen få, presise spørsmål som er relevante for deg, enn en bredere undersøkelse som vil gjøre alt på én gang?
Hvis spørsmålene dine er lange og vanskelige å forstå, er risikoen større for at mottakeren misforstår dem, hopper over spørsmål eller rett og slett unnlater å besvare undersøkelsen. Bruk ord som er forståelige for alle i målgruppen, og unngå om mulig faguttrykk.
Det kan være lurt å la en kollega eller venn i målgruppen prøve undersøkelsen og observere dennes reaksjon på hvert enkelt spørsmål. Det er naturlig å benytte sitt eget fagspråk, uten selv å legge merke til det.
Tilbakemeldinger fra målgruppen kan bidra til å fjerne unødvendige faguttrykk samt spørsmål som ikke gir mening, eller som ikke er formulert på en hensiktsmessig måte.
Det er viktig å bruke skalasvar med omtanke. Du kjenner selvfølgelig den klassiske skalaen fra «Svært enig» til «Svært uenig», og det er det en god grunn til. Den utmerker seg nemlig ved å være både lett gjenkjennelig og enkel for respondentene å tolke. Som med valg av spørsmål er det viktig å unngå misforståelser og forvirring hos mottakeren, så tenk deg grundig om, når du velger svarskalaer til spørreskjemaet. Hvis du er i tvil, bør du unngå å prøve å finne opp kruttet på nytt – bruk heller kjente og gjennomprøvde skalaer.
