Bruk av pulsundersøkelser representerer mange spennende muligheter, som medfører ønskede effekter. Metoden innebærer imidlertid også noen risikofaktorer, dersom tilnærmingen gjennomføres på en lite gjennomtenkt måte. Puls i seg selv løser ingen ting.
Manglende klarhet i formål:
For å unngå forvirring og motstand blant medarbeidere og ledere, må formålet med pulsundersøkelsen være klart definert og kommunisert tydelig.
For eksempel hva resultatene skal brukes til, og hvordan oppfølging skal gjennomføres. Uten et tydelig formål kan medarbeidernes motivasjon til å delta i målingene reduseres.
Måletretthet:
Det er viktig å finne riktig balanse når det gjelder hvor ofte pulsundersøkelser gjennomføres. For hyppige målinger kan skape slitasje og føre til at resultatene ikke blir behandlet på en adekvat måte. Derfor bør organisasjonen tilpasse frekvensen i henhold til sin kultur og evne til å håndtere tilbakemeldinger.
Det er også viktig å holde jevnlig øye med svarprosenten. Hvis svarprosenten blir for lav, kan det påvirke gyldigheten av resultatene. Spesielt der man har en tradisjon for å kartlegge sjelden, skal man vokte seg for å for raskt implementere et måleregime med svært hyppige målinger
Manglende oppfølging:
Resultater som indikerer at forholdene ikke er tilfredsstillende, men som ikke blir handlet på, bidrar til måletretthet og manglende tillit til måleregimet.
Det betyr ikke at man alltid skal lage handlingsplaner og insistere på tiltak. Med hyppige pulsundersøkelser kan vi betrakte dette som en «løypemelding» hvor vi får avdekket at vi er på riktig vei, tidligere tiltak har hatt effekt, og nye problemstillinger er ikke under oppseiling.
I slike tilfeller er det greit å fortsette med det som allerede er planlagt og som tydeligvis fungerer. Når det først identifiseres negative resultat, bør det imidlertid fortsatt handles aktivt på.
Kun måling av engasjement og gjennomføringsevne , men ikke det som påvirker disse forholdene:
Pulsundersøkelser bør ha en balanse mellom resultatmål (for eksempel engasjement, gjennomføringsevne eller vilje til å anbefale) og handlingsrettede spørsmål (temaer som påvirker engasjement).
Hvis man kun måler resultatmål, får man ikke innsikt i hvorfor medarbeidere er engasjerte eller uengasjerte, og det blir vanskelig å handle på det.
Vær forsiktig med å spørre på for smal tematikk. Når man stiller for få spørsmål, blir det vanskelig både å måle gjennomføringsevne, engasjement og det som påvirker dette. Dersom medarbeiderne sitter igjen med opplevelsen, «er det virkelig dette vi skal fokusere på» og overhodet ikke kjenner seg igjen i tematikkens viktighet, risikerer man å undergrave tillit til metodikken og tiltroen til at det brukes til noe nyttig.
Les også: Slik kommer du i gang med pulsundersøkelser