Slik utformer du bedre undersøkelser

Rent praktisk betyr dette: Kan respondenten svare på det som blir spurt om?

Med mindre noe har gått galt, vil svaret mest sannsynlig være ja.

Dessverre er det ikke alltid så enkelt.

Et klassisk eksempel er en undersøkelse som ønsker å trekke konklusjoner om respondentenes tilfredshet med kantinen og inkluderer en svarkategori med bare to alternativer - "Bra" eller "Dårlig".

De har glemt å legge til "Både/og" eller et annet alternativ for å plassere seg selv i midten.

Dette er viktig, for hvis respondenten føler at han eller hun befinner seg i midten uten mulighet til å uttrykke det, vil han eller hun i beste fall hoppe over spørsmålet, i verste fall gi et svar som ikke er helt sant.

Hvis mange nok respondenter gjør det samme, er det fare for at hele undersøkelsen blir skjev.

Med andre ord, er det lett for respondenten å få oversikt over svaralternativene og velge det svaret som passer dem best?

Hvis ja, gjør du det bra.

Hvis nei, kan det være verdt å vurdere å justere tilnærmingen din. Dette kan være å endre svarkategorien fra batteri til skala. Eller å bruke symboler - smilefjes og andre ikoner hjelper ofte til å gjøre ting litt tydeligere.

Løsningene er mange og varierer avhengig av spørsmålets karakter, men hvis du er klar over utfordringen, kommer løsningen ofte av seg selv.

Xacts support og konsulenter er imidlertid alltid klare til å hjelpe hvis du står fast eller har et raskt spørsmål. Vi har også et stort kunnskapsunivers som du er velkommen til å dykke ned i. Du finner alt her.

Dette er litt av en blanding av de to ovennevnte.

Klarhet er avgjørende, men samtidig er det også viktig at svaralternativene dekker alle mulighetene - uten at det går på bekostning av klarheten.

For eksempel: Hvis vi tar kantineeksempelet fra tidligere, er det ikke bare de som er i midten som har blitt oversett. Hva med de som elsker kantinen sin eller de som hater den? Her kan alternativer som "Veldig bra" og "Veldig dårlig" være en god idé.

Trikset er å finne balansen mellom klarhet og et antall svaralternativer som dekker alle muligheter i tilstrekkelig grad og til slutt fører til et pålitelig resultat.

Noe av det som ofte stikker kjepper i hjulene, er svaralternativer som enten påvirker respondenten for mye eller for lite til å svare noe fremfor noe annet.

Hvis verden var perfekt, ville alle tatt stilling til alt i livet sitt, også i spørreskjemaet ditt. Men i virkeligheten varierer det i stor grad hvordan og hva folk tar stilling til.

Hvis vi tar kantineeksempelet fra tidligere, er det sannsynlig at noen respondenter vil ha en klar holdning til spørsmålet, mens andre kanskje aldri har tenkt over det.

Her er det viktig at spørsmålsformuleringen og svarkategoriene ikke tvinger respondentene for mye i én retning. Hvis folk ikke svarer det de virkelig mener, forvrenger dette til syvende og sist sluttresultatet og sår tvil om undersøkelsens gyldighet og pålitelighet.

Svarkategoriene er gjensidig utelukkende når det er balanse mellom positive og negative svaralternativer.

Det vil si at hvis det finnes alternativer for "Svært fornøyd" og "Fornøyd", er det viktig at den motsatte enden av skalaen også er representert med alternativer som "Misfornøyd" og "Svært misfornøyd".

Og svarkategoriene dine er samlet sett uttømmende når respondenten alltid har mulighet til å gi sitt svar - i praksis betyr dette vanligvis at det er mulig å svare "Vet ikke" eller "Ønsker ikke å svare".

Målet her er å sikre at respondentene ikke gir opp å svare underveis - eller enda verre, svarer usant - fordi svarkategoriene er ufullstendige.

Før du ferdigstiller spørreskjemaet, bør du ta deg tid til å gå gjennom spørsmålene en siste gang.

Har de alle et formål, og støtter dette formålet undersøkelsens hovedfokus? Har du begrenset spørreskjemaet til de mest relevante spørsmålene? Stiller du det samme spørsmålet mer enn én gang?

Spør deg selv (og eventuelt kolleger) for hvert spørsmål:

• Er dette spørsmålet nødvendig?
• Er spørsmålet ledende?
• Stiller spørsmålet flere spørsmål samtidig?
• Kan spørsmålet misforstås?
• Er spørsmålet for enkelt/komplisert for målgruppen?
• Er spørsmålet i samsvar med datainnsamlingsmetoden som brukes?
• Er spørsmålet på det målenivået analysen din trenger?

Hvis du kan krysse av for alle de seks spørsmålene ovenfor, er du på god vei mot en vellykket undersøkelse!

Men for sikkerhets skyld er det ett siste tips det er lurt å huske på. Det handler om fire spørsmålsformuleringer som det kan være viktig å være ekstra oppmerksom på.

Spørsmålene og måten du stiller dem på, er tross alt limet som holder undersøkelsen din sammen.

Se opp for disse fire ordene i spørsmålene dine:

• Og - Er du sikker på at du ikke stiller to spørsmål samtidig?
• Eller - Samme situasjon som ovenfor
• Hvis - Vurder om spørsmålet blir for hypotetisk.
• Ikke - Hvis du er ute etter et JA/NEI-svar, er det vanskelig å svare hvis "Ikke" er inkludert i spørsmålet

Surveyekspert

Consultant

Xact By Rambøll

M +45 51 61 78 23

mtht@ramboll.com 

LinkedIn