Hvordan er det fysiske arbeidsmiljøet?

Fysisk arbeidsmiljø omfatter alle de fysiske faktorene på en arbeidsplass som kan påvirke medarbeidernes helse, trivsel og mulighet for å utføre arbeidet. Noen eksempler er støy, belysning, inneklima, ergonomi og utforming av arbeidsplassen.

En rekke fysiske faktorer kan måles rent objektivt, slik som støy, lys og luftfuktighet. Men hvordan oppleves disse forholdene blant dine medarbeidere? Støynivå påvirker menneskene ulikt avhengig om det er konstant eller sporadisk, eller om arbeidet er samarbeidsbasert eller konsentrasjonsintensivt.

Derfor er det også et felt i konstant utvikling, siden kunnskapen vår om hva som faktisk inngår i det fysiske arbeidsmiljøet hele tiden blir bedre — og nye arbeidsområder og arbeidsmåter inkluderes fortløpende.

Men konsekvensene man ønsker å redusere, er ofte de samme. Bl.a.:

• Slitasje
• Frustrasjon
• Hodepine
• Tretthet
• Fysisk belastning
• Skade
• Konsentrasjonsvansker

Og for så vidt alle andre fysiske plager som har en effekt på medarbeidernes helse, engasjement, trivsel og produktivitet.

Det er én av årsakene til at arbeidsmiljøkartlegging skal gjennomføres med jevne mellomrom for å avdekke disse forholdene.

Som arbeidsgiver hviler det et ansvar for å ha god oversikt over arbeidsmiljøet de ansatte jobber under.

Arbeidsmiljøloven stiller krav til systematisk helse- miljø og sikkerhetsarbeid. Arbeidsgivere er pålagt å "kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen".

Arbeidsmiljøkartlegging er en gyllen anledning til å identifisere problemområder og forbedre prosesser, arbeidsforløp og det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet fortløpende.

Kartlegging er et redskap som virksomheten kan bruke for å få oversikt over arbeidsmiljøet, og gir dere muligheten til å jobbe systematisk og effektivt med arbeidsmiljøet i virksomheten. Mange virksomheter oppnår både et bedre arbeidsmiljø og økt trivsel gjennom sin kartlegging.

Målet med en kartlegging er:

• å kartlegge organisasjonens arbeidsmiljø
• identifisere områder der det er særlig behov for innsats
• legge en konkret handlingsplan for hvordan arbeidsmiljøet kan forbedres

Hvis man samtidig inkluderer sykefravær i kartleggingen er det enklere å identifisere faktorer som bidrar til akkurat høyt sykefravær.

Dere står fritt til å velge hvilket verktøy dere bruker til kartleggingen og utarbeidelse av en påfølgende handlingsplan. Det er likevel en del forhold som bør vurderes når det skal gjennomføres en arbeidsmiljøkartlegging:

• Sørg for å inkludere de forhold som vanligvis påvirker ansattes helse og trivsel
• Sørg for at dere kartlegger forhold som er mulig å påvirke
• Sørg for at du kan bryte resultatene opp i meningsfulle grupper, enten i form av organisatorisk tilhørighet, stilling eller for konkrete demografiske grupper

Det endelige formålet med en arbeidsmiljøkartlegging er likevel ikke bare statistikk eller måling av organisasjonens nåværende arbeidsmiljø.

Formålet er å samle inn kunnskap som bidrar til fremdrift, forbedring av arbeidsmiljøet (både det fysiske og det psykiske) og en prioritering av tiltak.

Derfor er det viktig hvordan dere som organisasjon gjennomfører og følger opp en arbeidsmiljøkartlegging.

• De viktigste elementene for den enkelte medarbeiders videre trivsel og engasjement på arbeidsplassen kan grovt sett deles inn i tre hovedpunkter:
• meningsfylt arbeid
• innflytelse på eget arbeid og egne oppgaver
• relasjon til ledere og kolleger

Det er her det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet møtes og overlapper.

Et godt fysisk arbeidsmiljø skaper rammene som trengs for at medarbeiderne kan løse sine oppgaver – individuelt og i samarbeid med kolleger.

• Et sunt inneklima og ergonomisk gode arbeidsstillinger styrker konsentrasjonsevnen og reduserer risikoen for stress
• God tilrettelegging og fasiliteter som eksemplevis møtelokaler, uformelle møteplasser og felles kantine støtter opp om samarbeidet mellom kolleger – og bidrar dermed til resultatoppnåelse
• Velholdte og velfungerende arbeidsverktøy styrker effektiviteten og bidrar til redusert frustrasjon
• Gjennomtenkte arbeidsprosedyrer sikrer trygt utstyr, prosesser og tilganger

Og slik fortsetter det.

Kort sagt: Fordelene med et godt fysisk arbeidsmiljø er mange og sprer seg utover hele organisasjonen. Dette er i og for seg ingen revolusjonerende påstand.

Men hvordan du måler det fysiske arbeidsmiljøet og utformer handlingsorientert rapportering og konkrete tiltak for forbedring – det er ikke alltid «rett frem».

Hva skal du spørre om? Hvordan skal du formulere spørreskjemaet? Hvordan kan du sikre at medarbeidere svarer på en måte som kan følges opp? Og sist, men ikke minst, hva gjør du når du har samlet inn svarene?

Målet er alltid å skape sunne arbeidsforhold som legger fundamentet for friske, engasjerte og produktive medarbeidere som yter sitt beste, dag ut og dag inn.

Spørsmålet er bare hvordan man gjør det best mulig?

Psykologisk trygghet spiller en viktig rolle i medarbeidernes engasjement, trivsel og produktivitet i alle lag av organisasjonen. Det kan du lese mer om her.

Hvordan ser det fysiske arbeidsmiljøet deres ut akkurat nå? Er det områder som kan forbedres? I hvor stor grad påvirker det fysiske arbeidsmiljøet det daglige arbeidet? Hvordan forbedrer dere det? Hvor starter dere?

Det er ikke alltid så lett å svare på, og svarene vil med stor sannsynlighet utvikle seg over tid.

Derfor er det viktig at du stiller de riktige spørsmålene. Gjør du ikke det, er det vanskelig å få svarene som gir deg innsikt.

Et bra sted å starte er med utgangspunkt i deres neste arbeidsmiljøkartlegging, medarbeiderundersøkelse eller pulsundersøkelse. Undersøkelsen bør legge opp til:

• innsamling av ny innsikt og
• en handlingsplan for å realisere den nye innsikten

En ting som ofte blir oversett, er hvor stor rolle psykologisk trygghet spiller i det fysiske arbeidsmiljøet.

Det er ikke et ukjent fenomen at risiko for fysiske skader øker med redusert psykologisk trygghet. Med manglende åpenhet, trygghet og redsel for å gjøre feil reduseres også tendensen til at man varsler om risikosituasjoner.

I takt med at den psykologiske tryggheten øker, stiger også sjansene for at utfordringene i det fysiske arbeidsmiljøet som ligger til grunn for sykemeldingene, blir identifisert før de blir et virkelig problem. Det kan være alt fra uhensiktsmessige arbeidsforløp til ødelagt utstyr eller usikre forhold.

Så spar deg selv for en bjørnetjeneste:

Selv om det ofte er enklere å skille mellom psykisk og fysisk tilstand og bearbeide dem hver for seg, er det viktig å ikke glemme psykologisk trygghet når du skal måle det fysiske arbeidsmiljøet.